~ Min blomstereng av barn ~      

Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin.

Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram,
mens andre er dusere og fulle av sjarm.
Enkelte er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på.

Noen kan ha torner som stikker til alle kanter,
i min blomstereng finner jeg alle varianter.
De må behandles på sin spesielle måte,
For hver og en gjemmer på sin lille gåte.

Et par kan være sårbare og skjøre,
så de prøver vi å gjøre,
litt sterkere, gi troen på seg selv,
slik at de kan møte hverdag og kveld.

En annen stikker sin torne bort i andre,
men, se, den skal vi ikke klandre.
Den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent,
naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent.
Blomstene må pleies, stelles og koses med
slik at de trives på sitt lille sted.

Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig,
for blir de stående helt for seg selv,
mister de fellesskapets fargerike glød og prakt
og vi, vi må gjøre alt som står i vår makt
for å gi blomstene alt de trenger,
slik at de får spille på alle sine strenger.

Sissel Holt